Nicuaragua

Her kommer en rask oppdatering, merker at blogging ikke kommer helt naturlig for meg. Spesielt naar jeg kan gjoere saa mye annent spennende.

Jeg har avslutta arbeidet i Puntarenas og er naa paa gjennomfart i Nicuaragua. Som er et mye mere interresant land. Foer jeg dro hit var jeg paa noen fantastiske steder i costa rica. I Montezuma var det en avslappet atmosphere og deilig strandliv. Dette var en gammel fiskeby som hippier begynte aa innta staan for mange aar siden, men naa begynner det aa skje mye paa turistfronten. Det er bra man faar visitert slike steder foer de legger asfalt inn og begynner aa bygge hoye hotel. I tillegg til deilige strender var det store fossefall som ga en deilig dusj. Det hoyeste fallet var paa over 40 meter, og de andre var pa ca 5m-10m. Der var det mulig aa hoppe ned i store kulper. Paa veien til fossefallet gikk jeg og foellet helt feil vei, men jungelinstinktet mitt foerte oss in paa en sti som tilslutt endet opp ved fossefallenne. Saa istedet for aa bruke 20 min brukte vi 45 min, men dette ga meg mulighet til aa leke Tjostov Moland paa flukt. Det gjorde jeg ved aa taa et bilde av meg selv med en trepinne i munnen akkurat slik Tjostolv gjorde. Jeg har ogsaa noen fine bilder av fossefallene som kommer senere. Alt i alt var montezuma en herlig plass for aa slappe av og ikke gjoere mye annent enn aa ligge i en hengekoye og drikke rom.

Jula i Costa Rica var stusselig sammenlignet med skikkelig Norsk jul. Julematen var stort sett helt latterlig. Det gikk i en rett kalt tamalez hele veien. Tamalez bestaar av kylling eller annent kjoett groennsaker og maismel pakket inn i bananblader. Dette var godt de foerste 2 dagene men saa fortsatte det bare. Vi kjoerte pakkekos paa julaften likt som i Norge, men i motsettning til i Norge drar folk ut og drikker paa barer paa selve julaften og dermed blir ting litt mer upersonlig og uhoytidlig. Selv om julen var annerledes var det en fin jul absoulutt.
Nyttaars aften var artig med fest igjennom hele natta med ukontrolert fyrverkeri. Ikke ulikt med alle andre nyttarsaaftner har man altid litt for store forventninger til dagen saa man faar ikke den bakoversveisen man vil ha.

Naa er jeg i Nicuaragua som er et kjempespennende land. Jeg har vaert og sett surfe strendene i soer. De er nesten oede og du kan herje fritt. Etter strandbesoeket dro jeg til Granada. Granada er en gammel kolonial by, fineste byen jeg har sett i sentral-amerika. Store katedraler og flotte gater. Etter Granada dro jeg med ferja over til Isla de Ometepe som er en oy sammensveiset av to store vulkaner. Oya befinner seg i den stoerste innsjoen i Sentral-Amerika. Det var spennende aa vaere der man foelte at man var paa en gammel sjoroveroy der man kunne stikke av med skattene man hadde plyndret. Noe lignende har faktisk skjedd foer. Kaptein Henry Morgan robbet hele Granada for verdier paa over 30 millioner pund som han seilet vekk med og ut elven til karribien uten aa bli tatt.
Etter et par dager paa den oya hadde jeg tenkt meg tilbake til strendene i soer, men da gikk ikke feria tilbake pa grunn av alt for sterk vind saa jeg ble vaerfast der et ekstra dogn. Det var like saa greit, for noen aar tilbake tippet en ferge paa samme ruta.
Naar jeg endelig hadde kommet meg av den oya dro jeg til Leon som er en kjempe spennende by i nord. Her har jeg vaert paa revulusjons museumet. Der fikk jeg guidet tur pa spaansk av en som hadde deltat i krigen og revulusjonen.
Artig fyr han virket ikke saa veldig preget av krigen, men jeg har ingen mulighet til aa vite det etter 30 min. Han skroyt og viste meg arrene sine. Jeg vet ikke om jeg kan kalle museumet for fullstendiv objektivt naar det kommer til kontra krigen, men man kan jo si at Reagen ikke er veldig poppulaer her nede . Amerikanerne har faatt rota til en del for Nicuaragua. Byen jeg er i naa er kjernen til det radikale og revolusjonerende partiet. Her flaggest partiflagget nesten hoyere den flagget til landet. I Leon har det vaert krig i mange mange aarm og man ser spor etter tidligere odeleggelse, i tillegg er byen ganske sliten men det tilfoyer litt ekstra sjarm.
Jeg har kjoept meg en t-skjorte med revolusjonsfaderen paa og naar de gamle ser meg med den paa fnyser de eller ler av meg. Blir fetere aa bruke den t-skjorta hjemme.

JEje konklusjonen er at jeg er i bestevelgaaende og paa stillehavssiden langt fra det som skjer i karribien, og at det er slitsomt aa skrive. Derfor faar dere denne litt hakkete oppdatering, det blir som naar Odd Karsten tveit er korrespondendt i Palestina.