By this Author: Martinras

Her kommer en rask oppdatering, merker at blogging ikke kommer helt naturlig for meg. Spesielt naar jeg kan gjoere saa mye annent spennende.

Jeg har avslutta arbeidet i Puntarenas og er naa paa gjennomfart i Nicuaragua. Som er et mye mere interresant land. Foer jeg dro hit var jeg paa noen fantastiske steder i costa rica. I Montezuma var det en avslappet atmosphere og deilig strandliv. Dette var en gammel fiskeby som hippier begynte aa innta staan for mange aar siden, men naa begynner det aa skje mye paa turistfronten. Det er bra man faar visitert slike steder foer de legger asfalt inn og begynner aa bygge hoye hotel. I tillegg til deilige strender var det store fossefall som ga en deilig dusj. Det hoyeste fallet var paa over 40 meter, og de andre var pa ca 5m-10m. Der var det mulig aa hoppe ned i store kulper. Paa veien til fossefallet gikk jeg og foellet helt feil vei, men jungelinstinktet mitt foerte oss in paa en sti som tilslutt endet opp ved fossefallenne. Saa istedet for aa bruke 20 min brukte vi 45 min, men dette ga meg mulighet til aa leke Tjostov Moland paa flukt. Det gjorde jeg ved aa taa et bilde av meg selv med en trepinne i munnen akkurat slik Tjostolv gjorde. Jeg har ogsaa noen fine bilder av fossefallene som kommer senere. Alt i alt var montezuma en herlig plass for aa slappe av og ikke gjoere mye annent enn aa ligge i en hengekoye og drikke rom.

Jula i Costa Rica var stusselig sammenlignet med skikkelig Norsk jul. Julematen var stort sett helt latterlig. Det gikk i en rett kalt tamalez hele veien. Tamalez bestaar av kylling eller annent kjoett groennsaker og maismel pakket inn i bananblader. Dette var godt de foerste 2 dagene men saa fortsatte det bare. Vi kjoerte pakkekos paa julaften likt som i Norge, men i motsettning til i Norge drar folk ut og drikker paa barer paa selve julaften og dermed blir ting litt mer upersonlig og uhoytidlig. Selv om julen var annerledes var det en fin jul absoulutt.
Nyttaars aften var artig med fest igjennom hele natta med ukontrolert fyrverkeri. Ikke ulikt med alle andre nyttarsaaftner har man altid litt for store forventninger til dagen saa man faar ikke den bakoversveisen man vil ha.

Naa er jeg i Nicuaragua som er et kjempespennende land. Jeg har vaert og sett surfe strendene i soer. De er nesten oede og du kan herje fritt. Etter strandbesoeket dro jeg til Granada. Granada er en gammel kolonial by, fineste byen jeg har sett i sentral-amerika. Store katedraler og flotte gater. Etter Granada dro jeg med ferja over til Isla de Ometepe som er en oy sammensveiset av to store vulkaner. Oya befinner seg i den stoerste innsjoen i Sentral-Amerika. Det var spennende aa vaere der man foelte at man var paa en gammel sjoroveroy der man kunne stikke av med skattene man hadde plyndret. Noe lignende har faktisk skjedd foer. Kaptein Henry Morgan robbet hele Granada for verdier paa over 30 millioner pund som han seilet vekk med og ut elven til karribien uten aa bli tatt.
Etter et par dager paa den oya hadde jeg tenkt meg tilbake til strendene i soer, men da gikk ikke feria tilbake pa grunn av alt for sterk vind saa jeg ble vaerfast der et ekstra dogn. Det var like saa greit, for noen aar tilbake tippet en ferge paa samme ruta.
Naar jeg endelig hadde kommet meg av den oya dro jeg til Leon som er en kjempe spennende by i nord. Her har jeg vaert paa revulusjons museumet. Der fikk jeg guidet tur pa spaansk av en som hadde deltat i krigen og revulusjonen.
Artig fyr han virket ikke saa veldig preget av krigen, men jeg har ingen mulighet til aa vite det etter 30 min. Han skroyt og viste meg arrene sine. Jeg vet ikke om jeg kan kalle museumet for fullstendiv objektivt naar det kommer til kontra krigen, men man kan jo si at Reagen ikke er veldig poppulaer her nede . Amerikanerne har faatt rota til en del for Nicuaragua. Byen jeg er i naa er kjernen til det radikale og revolusjonerende partiet. Her flaggest partiflagget nesten hoyere den flagget til landet. I Leon har det vaert krig i mange mange aarm og man ser spor etter tidligere odeleggelse, i tillegg er byen ganske sliten men det tilfoyer litt ekstra sjarm.
Jeg har kjoept meg en t-skjorte med revolusjonsfaderen paa og naar de gamle ser meg med den paa fnyser de eller ler av meg. Blir fetere aa bruke den t-skjorta hjemme.

JEje konklusjonen er at jeg er i bestevelgaaende og paa stillehavssiden langt fra det som skjer i karribien, og at det er slitsomt aa skrive. Derfor faar dere denne litt hakkete oppdatering, det blir som naar Odd Karsten tveit er korrespondendt i Palestina.

Her er noen bilder av byen jeg bor i. Byen er delt i 2 den ene siden er dominert av turist aktiviteter, og den andre av fiske industri.

Utenfor Huset

Sjòmanns utrykk

Dette er rett over gaten der jeg bor. Der finner jeg en gammel fiske baat og en vegg med fiskeruttrykk. Sa vidt jeg har skjoent handler det om hva som er mulig og hvordan man skal tjene livet.

Fiske Garn

Langs hele fiskersiden av byen finner vi slike baater og ofte sitter det svaere pelikaner paa baatene, og de gjòr akkurat det samme som màkene hjemme de driter ned baaten. I marine parken er det mange pelikaner og det jeg har laert, er at pelikan drit er ekstremt bestandholdig og har sementlignende kvaliteter.
Paa det andre bildet ser vi en fisker som renser og steller garnet sitt.

Jorge

L

Dette er bilder fra den dagen vi slapp ut skilpadde ungene. De blir mòtt med en hard start rett ut i det store havet hvor de mest sannsynligvis kommer til a bli spist eller sulte i hjel, og kanskje noen havner i garnet til fiskeren paa bildet over. Det er bare aa krysse fingrene og satse paa at de fleste skilpaddene klarer seg slik at ikke all den vaskingen av skilpaddebassenget og matingen var for jeves.

Det ble ikke mye skriving i dag, det skyldes at jeg prioriterer aa hòre paa radioresepsjonen.

Allright da er tid for skriving.

Etter Litt over to uker i San Jose har jeg roemt til en roligere Stillehavsby Puntarenas. Byen er liten og sjarmerende men den kan ogsaa vaere litt for skitten. Jeg har flyttet in hos en ny familie. Fundamentet er Rosita i femtiaarene og Shirley i senere 30 aarene, ellers bor det en tico der som er like gammel som meg pluss en norsk jente. Familien er veldig greie og jeg for nokk med mat, det gaar stort sett i ris og bonner til frokost, luch og middag men det funker. Cafen og frukten her er sykt digg. Det blir noe helt annent naar stort sett alle cafe boennene er ferdig modne naar de plukkes.
Den foerste dagen i mitt nye hjem ble jeg overvelmet av service. Det var saa vidt jeg fikk spise maten selv. Etter lunch hadde jeg planer om aa ta det rolig og pakke ut. Rosita insisterte paa aa hjelpe til. Det som skjedde var at jeg stod aa saa paa at hun brettet og organiserte toyet mitt med Tysk presisjon, og alt jeg hadde av skjorter og litt finere bukser skulle strykes. Det eneste jeg kunne gjoere var aa smile og nikke med. Jeg var sjangseloes mot den type ordensvilje. Skittentoy har ikke nubbskjangs til aa etablere seg og danne en skittentoys koloni foer ordensmenneske Rosita har sveipet dem opp. I lopet av den tiden jeg har vaert her naa saa er det mulig at jeg bare har hatt to boksere i sirkulasjon. Med dette prover jeg aa lage et bilde paa at ting blir fort vasket, og ikke at jeg kun har brukt to boksere pà den tiden jeg har vaert her selv om det kan ha skjedd foer. Et annent eksempel paa ordensvilje er at i lopet av den tiden jeg har rukket aa ga pa do om morgenen har hun rukket à ree opp sengen. Hun leverer et ekstremt ordensnivaa som maa gaa ut over hennes egen helse, for det hun gjoer ville jeg ikke hatt sjangs til aa gjore selv med et sentral stimulerende narkotikum. Man trenger ikke aa vare psykolog for aa kjoenne at dette kvinfolket har stov paa hjernen, dette hoeres kanskje negativt ut men dette er bare min oppfatning av saken og jeg er glad for at ting er i orden og at man faar bra service. Qoute (en i familien om likestilling her og hjemme): "Det er artig med kulturforskjeller og man maa benytte seg av dem imens man kan"
Saa jeg blir tatt vare paa.

Jeg har ogsaa startet aa jobbe naa i marine parken. Jeg jobber i akvariums delen og litt i turist delen. Mine arbeidsoppgaver har stort sett bestaat av aa vaske fiske tanker og mate dyr. Det hoeres kanskje drit kjedlig ut og det er det til tider men det har sine lyse punkter. Da jeg skulle vaske hai bassenget stod jeg med vann opp til knaerne og skrubbet med en kost samtidig som at haiene svoemte rundt. I starten var haiene sky og jeg ble uopmerksom paa dem og fortsatte jobben uten noe mer eller mindre. Plutselig da jeg stod litt mere bredbent svoemte den ene haien i mellom benene mine. Den holdt paa og velte meg men pga et velfungerende nervesystem klarte jeg aa hente meg inn, og ikke gaa paa trynet i vannet denne gang. Haiene ble mere aktiv og det virket nesten som om de gjorde sport i aa svoemme mellom beinene mine. Dette var nurse haier og ikke noe great white saa livet mitt stod vel aldri paa spill, men haiene var ca 150-200 cm lange det betyr at de har en del power, jeg proevde og holde fast en men hadde ikke sjangs.
Ellers gaar dagene til aa slappe av paa stranda og sjekke ut by livet. Etter forrige helg hadde jeg klaert og gloemme og smoere meg med solkrem det resulterte i at mine lyse norske hud ga etter og begynte aa flasse litt i nakken. Ganske udigg og meningsloes maate aa reagere paa av kroppen min.
Naa merker jeg at dette blir mye tekst, men skal bare legge til litt.

I dag har jeg vaert med paa aa slippe fri 20-25 baby skilpadder ut i sjoen. Det var artig aa se de smaa krypene kjempe seg ned mot vannet for à sà se dem forsvinne ut i det store havet ved hjelp av boelgene. Hardt aa tenke paa hvor mange av dem som kommer til a dò. Saan er det med ma klumsete dyr, men en eller to av de 20-25 skilpadde babyene burde klare seg. Etter aa ha liberert skilpaddene dro vi ut til en oy der det tidligere hadde vaert et fengsel for de mest hardcore fangene i Costa Rica og frigjorde noen tusen smaa fisk i haap om aa fikse en skikkelig bestand. Etter frigjoeringen tittet vi paa fengselet, som naa hadde blitt et slags reservat. Fengselet laa velplasert til blant banan planter og kokkosnoetter ikke saa gaernt egentlig.

Pura Vida null gjennomlesning
Mike Romeo out

Hola!

Forrige helg valgte jeg og 4 andre og dra til karribien for aa oedelegge kameraet mitt. Vi tok bussen fra San Jose til Puerto Viejo. Bussturen var ganske greit bortsett fra at det var mye svette folk som stod pa bussen og ved siden av meg stod en kar med tidenes svetteringer. Uansett saa var det verdt det. Naar vi kom fram ble vi mott av en varm karribisk bris med en duft av salt og kokkosnoetter.
Sultne etter en lang busstur gikk vi paa en rasta resteurang ( Jerk and Juice Joint) og spiste spicy lokal foede. Det var digg bedere en vanlig gallo pinto som er ris og boenner. Etter maten bestemte vi oss for aa taa inn paa et hostell og sjekke bygda. Etter aa ha vandret igjennom byen bestemte vi oss for aa ga langs stranda til hostellet.
Etter aa ha gaatt kanskje 20 skritt i ekstase kjoerer jeg hoyrefoten inn i en skarp korall. Jeg kunne skjende de skarpe kantene til korallen borre seg inn i taerene mens jeg fortsatte og dytte foten lenger inn i korallen. Naar endelig naervesystemet mitt klarer aa reagere kommer det en liten boelge som treffer stambeinet mitt. Den boelgen oedelleger balansen min og jeg blir presset til kne av kraften. Jeg proever aa holde igjen men finner ut at jeg ikke kan vinne over naturkreftene, saa uten at jeg rekker aa faa tenkt meg om strekker jeg ut hoegrehand for aa dempe fallet. I hogregand har jeg mitt nye freshe bestvinnende kamera. Sa jeg kjoerer hogrehanden ned i vannet og kameraet og hoegrehand forsvinner ned i sanden, samtidig som at deler av overkroppen kommer under vann. Det gir de lokale en god latter. Jeg reiser meg opp og faar oversikt over situasjonen. Et brus av agresjon kommer men jeg flekker det av med et ironisk smil og et pura vida.

Med blodige taer og vate klaer ankommer jeg hostellet med stil. Vi bestiller et 4 manns rom. Vi er heldige og faar my sisters pimp suite. Hostellet var behagelig med en chill surferhippe atmosphere. Dagene i puerto viejo gikk til aa surfe om dagen og feste om natta. Paa et av utestedene var det live reaggea og ellers varierende musikk.
Dagen derpaa sondag morgan vakner jeg av at folka paa rommet er i ekstase over et dyr der ute et sted. Jeg gaar ut aa ser hva det er og finner ut at det er et dovendyr som har klatret opp i et tre rett ved siden av rommet vaart.
Det er det mest avslappede dyret jeg noen gang har sett, ikke en gang John michael chillern mer forran en pc en det dette dyret gjoer, no offence john. Jeg kunne stirre dyret i ansiktet med bare millimeters mellomrom. Det hadde nesten en kurrerende effekt for eventuell toemmerman.
Resten av dagen gikk til aa slappe av paa stranda for aa returnere til san jose for mer spansk skole.

I San Jose er ting litt saa som saa, men den ene dagen paa skolen dro vi til torget for aa ove spansk og se paa det national teateret. En av oppgavene vi fikk var aa kjoepe en medisinsk plante, laere hvordan planten fungerer og hvordan man skal forberede den. Jeg kjopte en stor brun klump som vistnokk skulle kurere alkoholisme og lever infeksjon. Trikset er aa lage en te av greia. Teen skal man drikke 3 ganger om dagen over 3 dager. Nesten som i et eventyr. Ellers var teatret flott.

Naa har jeg daarlig tid saa naa kommer stillehavs delen fort.

Store boelger, vanskelig aa surfe, tan/ solbrent mest solbrent, Artig folk, Fest.
Byen fint sted, men alt for mye turrister, veldig amerikansk.
Siden det var et turist sted bestemte jeg og kompanjongene oss for aa proeve kanoopie. Konseptet er aa feste seg selv til en vaier hoyt oppe i jungelen og suse ned fra tree til tree. Det var helt absurd og suse igjennom gjungelen i 20-50 meters hoyde.

Men naa maa jeg stikke.
Pura Vida
"Mike Rome out"

Slapp fyr

Venter paa riktig boelge

Etter en lang fly tur fra Gardermoen har jeg endelig kommet fram til Costa Rica. Flyturen var relativt smooth, og inflygningen til New York var saa og si det samme som aa komme nordfra og lande paa gardermoen. Hudson river og Mjoesa helt likt.
De to foerste dagene bodde jeg paa Costa Rica backpackers. Det hadde et behagelig miljoe og man kom lett i kontakt med folk. Paa hostellet traff jeg to andre som skulle jobbe frivillig saa det ble mye henging med dem foerste dagen. Senere paa kvelden maatte jeg smake paa det lokale oellet og i loepet av kort tid var vi en god gjeng med entusiastiske oelsmakere.
Etter de to dagene paa hostell flyttet jeg inn i den nye familien. Det var en stor fam med DoÑa Janette i spissen som fostermor og hennes mor kompanjerer som vingman, i tilleg til meg bor det 5 andre frivillige i huset, en hund og en pappegoye som de kaller for puta. I huset har vi en 50-50 indeling av tyskere og nordmenn. Det er fire jenter og to gutter, den ene jenta er fra Norge og resten fra Tyskland. DoÑa Janette er noeye med at vi spiser opp maten saa under maaltidene blir vi nesten overvaaket, ellers er det en streng lys disiplin som jeg sliter med, ellers er det et behaglig miljoe der vi stort sett kommer og gaar som vi selv oensker.
Hensikten med de 2 ukene jeg skal vaere i San Jose er egenlig aa laere spansk, men det er fort gjort aa kjoere noen norske gloser med . I ukedagene fremover blir det spansk skole 5 timer om dagen og i helgene er vi fri til aa gjoere hva vi vill. Det er mulig at vi i familien og noen andre som gaar paa skolen sammen med oss skal stikke til den Karibiske Kyst til helga for a nyte strandlivet.

Her i San Jose er klimaet veldig tropisk med hoy luftfuktighet og flere intense regndusjer om dagen, men tempraturen er ikke til aa klage paa og heller ikke det lokale ollet, husker ikke hva det heter.

Har foreloebig ikke noe saerlig bilder aa legge ut men det kommer.